Publisert

Sandvika: Bli kvitt betennelser ved å endre kosthold

Betennelser

Vårt kurs “Bli kvitt betennelser ved å endre kosthold” ble avholdt 6. september 2018 med 100 fornøyde deltagere. 

På kurset var det en gjennomgang av hvilke matvarer som fremmer betennelse i kroppen og hvordan dette kan testes ved hjelp av proteinintoleransetester. Man fikk også kunnskap om individuell kostholdbehandling av betennelsessykdommer. Det ble gitt tips og råd om hvordan man kan spise for å forebygge/behandle betennelsestilstander i kroppen. Denne gangen var  vi så heldige at vi hadde Lab1 tilstede slik at de kunne svare på spørsmål som kursdeltagerne hadde.

Kursledere var lege dr. med. Sofie Hexeberg, kostholdsekspert med doktorgrad innen ernæring, og lege dr. med. Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin. Sammen driver de Dr. Hexebergs klinikk med fokus på individuelt tilpassede kostholdsråd.

Kurset var et kveldskurs fra kl 18.00 - 21.00 Det ble servert kaffe, te, vann og forskjellige nøtter/mandler som pause-mat.

Temaer som ble gjennomgått:

  • Hva er betennelser og autoimmune sykdommer?
  • Hva er maten sammensatt av og hvordan påvirker den kroppen vår?
  • Hvilken sammenheng er det mellom matintoleranse og betennelser / autoimmune sykdommer?
  • Hva skal vi spise?

Les mer om våre gjennomførte kurs.

Bruk gjerne kontaktskjema om du ønsker mer info:

Kontakt oss
Fornavn
Etternavn
Publisert

Sandnes: Bli kvitt betennelser ved å endre kosthold

bli kvitt betennelser

Vårt kurs “Bli kvitt betennelser ved å endre kosthold” ble avholdt 6. september 2018 med 100 fornøyde deltagere. 

På kurset var det en gjennomgang av hvilke matvarer som fremmer betennelse i kroppen og hvordan dette kan testes ved hjelp av proteinintoleransetester. Man fikk også kunnskap om individuell kostholdbehandling av betennelsessykdommer. Det ble gitt tips og råd om hvordan man kan spise for å forebygge/behandle betennelsestilstander i kroppen.

Kursledere var lege dr. med. Sofie Hexeberg, kostholdsekspert med doktorgrad innen ernæring, og lege dr. med. Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin. Sammen driver de Dr. Hexebergs klinikk med fokus på individuelt tilpassede kostholdsråd.

Kurset var et kveldskurs fra kl 18.00 - 21.00 Det ble servert kaffe, te, vann og forskjellige nøtter/mandler som pause-mat.

Temaer som ble gjennomgått:

  • Hva er betennelser og autoimmune sykdommer?
  • Hva er maten sammensatt av og hvordan påvirker den kroppen vår?
  • Hvilken sammenheng er det mellom matintoleranse og betennelser / autoimmune sykdommer?
  • Hva skal vi spise?

Les mer om våre gjennomførte kurs.

Bruk gjerne kontaktskjema om du ønsker mer info:

Kontakt oss
Fornavn
Etternavn
Publisert

Dr. Erik Hexeberg: dette er ingen lavkarbo-undersøkelse

lavkarboundersøkelse

Dr. med. Erik Hexeberg kommenterer «lavkarboundersøkelse» som ble publisert på helsenettstedet The Lancet Public Health
Flere norske medier har omtalt studien, blant annet Dagbladet. Uttalelsene fra Erik Hexeberg ble sendt Dagbladet til deres sak om studien. Dagbladet sendte deler av teksten. Her er den i sin helhet:

Studien handler ikke om lavkarbo. Den burde ikke vært publisert.

Et lavkarbokosthold er definert som et kosthold hvor mindre enn 25 % av energien (E%) kommer fra karbohydrat, og reduksjonen i energi fra karbohydrat erstattes med energi fra naturlig og ikke industribearbeidet fett. For den femtedelen av personene som spiste minst karbohydrat, spiste kun halvparten mindre enn 37 E% fra karbohydrat. Hvor mange som spiste mindre enn 25 E% går ikke frem av studien. Men det kan ikke ha vært mange.

Det er lite sannsynlig at noen av deltakerne fulgte et lavkarbokosthold da denne observasjonsstudien ble startet i 1987. Skal en snakke om en lavkarbostudie, må en egentlig studere hvordan det går med personer som følger et lavkarbokosthold.

lavkarboundersøkelse

Dersom et lavt karbohydratinntak er uttrykk for et høyt inntak av fastfood og industrimat, vil inntaket av transfett være høyt.

Resultatene i denne studien er egentlig som forventet når en vet når studien ble startet og hva som var alternativet når en ikke spiste karbohydrat. I denne artikkelen fremgår det ikke hvilke typer fett som erstatter reduksjonen av karbohydrat. Spiser de flerumettet, enumettet, mettet fett eller kanskje transfett? Dersom et lavt karbohydratinntak er uttrykk for et høyt inntak av fastfood og industrimat, vil inntaket av transfett være høyt. For eksempel utgjorde transfett 11 E% av energien i serveringer av stekte poteter i amerikanske fastfood-kjeder frem til 2009. Margariner inneholdt opp til 30 % av energien som transfett. Dersom industrielt transfett utgjorde en så stor del av fettinnholdet i maten, vil det det være vanskelig å påstå at resultatene er gyldige for i dag.

Fra omtrent 1990 ble man oppmerksom på at transfett i margariner og annet spisefett var forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Samlestudier i regi av WHO viser at en økning i 2 E% fra transfett ga en 23 % økning i risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Disse personene som har spist lite karbohydrat i USA på den tiden personene ble fulgt har spist mest transfett, og de har ikke bare spist 2 E% som transfett. Sannsynligvis snakker vi om minst 5 E% som transfett, og trolig et nivå mellom 10 og 15 E% for denne gruppen.

En undersøkelse av transfettinnholdet i stekte poteter hos McDonalds i 2004-5 viste at 23 % av fettet var transfett! Når transfettinnholdet er så høyt blir det selvfølgelig en høy risiko, og det er ikke fordi det er et lavt inntak av karbohydrat. Det fordi det med all sannsynlighet er et svært høyt inntak av transfett. Selv om en i Norge visste at transfett var forbundet med dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft var det frem til 2014 ingen begrensninger på hvor mye transfett maten kunne inneholde. I Danmark innførte en stramme begrensninger ti år før.

At det er økt risiko for å dø av hjerte og karsykdom ved høyt inntak av karbohydrat og lavt fettinntak når en på forhånd har kjent hjertesykdom, er tidligere funnet i en stor kontrollert randomisert studie (Woman Health Initiative).

Denne nye studien er således egentlig ikke overraskende. Verken økning i dødelighet ved økt fett (transfett) eller økningen av dødelighet med økt karbohydratinntak og lite fett er overraskende.

De som følger et lavkarbo-kosthold har ikke noe å frykte

Dette har ingenting med lavkarbo å gjøre. Forfatterne har kalt det lavkarbo for å få oppmerksomhet og «selge» studien. De som vurderer om artikkelen skal publiseres eller ikke, er stort sett de samme som har vært med å lage anbefalinger om reduksjon av fettinntaket.

Flere helsegevinster med lavkarbo-kosthold

Et lavkarbokosthold bestående av naturlige råvarer og et høyt inntak av naturlig fett gir et stabilt blodsukker og naturlig metthet. Det gir et lavere insulinnivå og gjør det lettere å redusere vekten uten å være sulten hele tiden. I tillegg gir det stabil energi og virker betennelsesdempende.

Karbohydrater fra grønnsaker er OK

Vi anbefaler et høyt inntak av grønnsaker og bær som en del av et lavkarbokosthold. De fleste grønnsaker som vokser over jorden, har et lavt innhold av karbohydrat. Du kan for eksempel spise 1 kg blomkål, brokkoli og squash og ikke spise mer enn 20 g karbohydrat. Og et kilo bringebær gir 30 g karbohydrat. De fleste greier seg med godt under kiloen. Det betyr at en kan spise mye grønnsaker og bær uten at inntaket av karbohydrat blir nevneverdig. Derimot er den store synderen brødmaten, som våre myndigheter ønsker å øke forbruket av. Det gjennomsnittlige blodsukkeret 2 timer etter inntak av 50 karbohydrat som grovt brød og som rør-sukker viser samme økning. Å spise grove kornprodukter når en har diabetes er det samme som å spise sukker!

lavkarboundersøkelse

Ingen diett, bare ren og naturlig mat!

I praksis forskningsjuks

I den såkalte metaanalysen i studien inngår en liknende svensk observasjonsstudie fra 2012. Den fikk også mye oppmerksomhet og hadde samme budskap om at det var «farlig» å spise lite karbohydrat. Denne studien hadde også sine kostholdsdata fra en tid hvor transfett utgjorde en betydelig del av fettinnholdet. Jeg sendte dengang (2012) en epost til førsteforfatter Lagiou og spurte om transfettinnholdet i maten var registrert. Hun svarte at det var det ikke, og at de heller ikke hadde korrigert for transfett.

Etter min mening må det stilles spørsmål ved i det hele tatt å analysere slike data som en vet er mangelfulle. Slike data skal etter min mening ikke analyseres og resultatene skal selvfølgelig ikke publiseres. I det forskerne vet at dataene har så vidt betydelige mangler, som de ikke korrigerer for eller redegjør for, er det prinsipielt likeverdig med å bruke konstruerte data. Og det kalles forskningsjuks.

Dr. Erik Hexeberg
lege, dr. med., spes. indremedisin, MBA

Publisert

Sandnes: Friskere og slankere med lavkarbo

Friskere og slankere med lavkarbo

Vårt kurs “Friskere og slankere med lavkarbo” ble avholdt 5 - 6 januar 2018 med 35 fornøyde deltagere. Kurset gikk over 2 dager, med noen timer fredag kveld og lørdag formiddag. Det ble servert kaffe, te, vann og forskjellige nøtter/mandler som pause-mat.

Kurset passet for deg som er opptatt av å bedre helsen, gå ned i vekt, forebygge/behandle livsstilsykdommer som diabetes eller betennelsessykdommer.

Kursledere var lege dr. med. Sofie Hexeberg, kostholdsekspert med doktorgrad innen ernæring, og lege dr. med. Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin. Sammen driver de Dr. Hexebergs klinikk med fokus på individuelt tilpassede kostholdsråd.

Temaer som ble gjennomgått:

  • Hva er menneskemat, og hva anbefales vi å spise?
  • Hvordan påvirker maten vår evne til å lagre fett og å bruke fettreservene?
  • Hva om din egen sukkerfabrikk og din fettfabrikk har løpt løpsk?
  • Hvordan kan kostendringer påvirke betennelser i kroppen?
  • Hvordan påvirkes kroppens forbrenning av hva vi spiser? Og hva er ketose, og er det et mål å komme i ketose?
  • Praktiske råd for å lykkes med kostomlegging og vektreduksjon

Tilbakemeldinger fra noen av deltagerne:

  • check
    Asbjørg:  Kurset var inspirerende og faglig svært interessant. Jeg gleder meg til neste runde 👍
  • check
    Bente: Takk for et kjekt kurs 🙂
  • check
    Mona: Veldig bra og opplysende kurs 🙂
  • check
    Solfrid: Veldig bra kurs 🙂
  • check
    Elin: Tusen takk for et veldig bra kurs!! En virkelig øyeåpner....🌷💗

Friskere og slankere med lavkarbo, 5-6 januar 2018

Friskere og slankere med lavkarbo, 5-6 januar 2018

Friskere og slankere med lavkarbo, 5-6 januar 2018

Friskere og slankere med lavkarbo, 5-6 januar 2018

Friskere og slankere med lavkarbo, 5-6 januar 2018

Friskere og slankere med lavkarbo, 5-6 januar 2018

Les mer om våre gjennomførte kurs.

Bruk gjerne kontaktskjema om du ønsker mer info:

Kontakt oss
Fornavn
Etternavn
Publisert

Sandnes: Mat som medisin – vektreduksjon med lavkarbo!

Mat som medisin

Vårt kurs “Mat som medisin – vektreduksjon med lavkarbo” ble avholdt 26 – 27 august 2017 med 25 fornøyde deltagere. Kurset var et heldags kurs og ble avholdt fra kl 9 – 16. Det ble servert lavkarbo lunsj og forfriskninger, samt at deltagerne fikk med seg "Goodiebag" til ca 400 kr. Det ble også trukket gaver som Wonderbag, Omega3, brødmix fra Livsglede for alle (Thor Foseid) og andre helseprodukter blant deltagerne.

Kursledere var lege dr. med. Sofie Hexeberg, kostholdsekspert med doktorgrad innen ernæring, og lege dr. med. Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin. Sammen driver de Dr. Hexebergs klinikk med fokus på individuelt tilpassede kostholdsråd.

Temaer som ble gjennomgått:

  • Hvordan mat påvirker kroppen din
  • Hva du skal spise for å oppnå vektreduksjon uten sult
  • Hvordan ulike typer mat påvirker forbrenningen og hvordan vi gjennom enkle tiltak kan oppnå en varig vektreduksjon
  • Hvordan du praktisk starter opp
  • Hvordan du møter utfordringer i hverdagen og på fest og reiser

Tilbakemeldinger fra våre deltagere:

  • Ragnhild: Tusen takk til alle som var med å gjorde dette til en super helg 🙂 Jeg er kjempefornøyd både med foredrag og ellers dere som har lagt alt så fint til rette 🙂
  • Grethe: Takk for ett flott, matnyttig og lærerikt kurs
  • Wenche: Takk for fint foredrag og lærerikt. Og alt fint lagt til rette. Veldig bra. Takk. 🙂

Erik og Sofie Hexeberg fra kurset Mat som medisin

deltagere på kurs 26-27 august 2017

deltagere på kurs 26-27 august 2017

Lunsj med brød fra "Livsglede for alle" og "Funksjonell mat"

Lavkarbo lunsj

Kaker bakt med kakemikser fra "Funksjonell mat"

Les mer om våre gjennomførte kurs.

Bruk gjerne kontaktskjema for mer info:

Kontakt oss
Fornavn
Etternavn
Publisert

Ekstrem vektreduksjon uten kirurgi

Vektreduksjon

Ei jente utviklet ekstrem fedme gjennom barne- og ungdomsårene – selv om hun fulgte offentlige kostråd, trente regelmessig og tok forskrevet medikasjon. 25 år gammel veide hun 265 kg. I løpet av to år reduserte hun vekten med 168 kg ved bruk av karbohydratfattig kost.

Av: Lege dr. med. Sofie Hexeberg
Sofie Hexeberg

Lege dr. med. Sofie Hexeberg

Ekstrem vektreduksjon uten kirurgi

Jenta hadde fått tett oppfølging og behandling av det offentlige helsevesenet fra hun var to år gammel. Serum-C-peptidnivået var betydelig forhøyet (2 735 pmol/l) da hun var 16 år. Hun fikk metformin, uten ønsket effekt, og konsulterte ernæringsfysiolog flere ganger. Av vedkommende fikk hun anbefalt «tallerkenmodellen», med fettfattig og karbohydratrik kost. I tillegg ble hun behandlet med orlistat og sibutramin, uten nevneverdig effekt.

Det ble søkt om pasientskadeerstatning fordi hun gikk opp i vekt selv om hun fulgte kostrådene og hadde prøvd de forskrevne medikamentene. Hun fikk avslag på søknaden med begrunnelsen at hun var godt utredet og fulgt opp av helsevesenet. Og hun ble gjentatte ganger anbefalt slankeoperasjon, noe hun ikke ønsket. Så fikk hun innvilget uføretrygd. Hun gikk til kontroll hos fastlegen hver 14. dag.

Jenta og hennes pårørende søkte hjelp i Oslo

Ved første konsultasjon fortalte hun at hun i oppveksten hadde spist vanlig norsk kost og hadde fulgt kostrådene hun hadde fått. Hun trente med fysioterapeut tre timer i uken og brukte ingen medikamenter. Siste måling hos fastlegen hadde vist at hun veide ca. 265 kg, registrert med to vekter.

Blodprøvene viste betydelig insulinresistens, basert på høye nivåer av fastende serum-C-peptid og serum-insulin. Nivået av fastende blodsukker var normalt, men HbA1c-nivået var lett forhøyet (tab 1).

Pasienten ønsket å starte med VLCD-diett (very low calorie diet), som inneholder ca. 40 g karbohydrater/dag. De første 15 dagene gikk vekten ned med 17 kg. På grunn av brekningsfornemmelser etter hvert pulvermåltid ble hun anbefalt ketogen kost, med et daglig inntak av karbohydrater på ca. 20 g (1).

Tett oppfølging via SMS

Blant annet på grunn av det raske vekttapet fikk hun fri tilgang til å sende SMS-meldinger til legen. Hun følte seg hele tiden vel på dietten. Ved første telefonkonsultasjon etter sommeren hadde hun tatt av 75 kg – på to måneder – og vi fortsatte med månedlige samtaler. Gradvis økte hun inntaket av karbohydrater, slik at vedlikeholdskosten inneholdt ca. 50 g per dag.

Vektnedgangen stabiliserte seg etter hvert på ca. en kilo per uke. Hun begynte å gå små turer daglig og økte distansen gradvis til en mil per dag. Etter to år var hun igjen til konsultasjon i Oslo. Hun var da ikke til å kjenne igjen. Vekten var 97 kg, og alle blodprøveverdiene var normalisert (tab 1).

Konklusjon

Min vurdering er at dietten i seg selv var hovedårsaken til vekttapet hos denne pasienten.

Pasienten har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

  • Tab 1
  • diskusjon
  • Litteratur

HbA1c-nivået ble raskt redusert og kan forklares med at postprandiale glukoseverdier ble redusert på den ketogene kosten. Nedgangen i serum-C-peptid- og serum-insulinnivå var ventet, fordi et lavt inntak av karbohydrater krever lite insulin.

Insulin er et energi- og fettlagringshormon som bl.a. medfører økt fettsyresyntese, forhøyet triglyseridnivå og økt opptak av frie fettsyrer i fettvev. Mekanismene for vektøkning er ikke helt klarlagt. Det ser imidlertid ut til at den viktigste faktoren er at insulinet stimulerer til fettlagring og fremmer oksidasjon av glukose fremfor fettsyrer (2). I en studie av Yost og medarbeidere er det vist at en høykarbohydratdiett øker lipoproteinlipase i fettvev signifikant mer enn en høyfettdiett, målt seks timer etter måltidet hos normalvektige (3). Forfatterne antyder derfor at karbohydratinntaket har sterkere effekt på fettlagringen enn det fettinntaket har.

Ketogen kost

Ved et lavt inntak av karbohydrater kan ikke cellenes stoffskifte i hovedsak baseres på glukose, og energistoffskiftet forskyves derfor fra glukose til ketoner (det meste for hjernen) og fettsyrer (for muskler). Ketogen kost stabiliserer blodsukkernivået og insulinbehovet reduseres. Dette medfører stimulert glukagonproduksjon, hvilket igjen gir økt fettforbrenning (1). Bruk av karbohydratreduserte dietter er kontroversielt, men det foreligger nå flere studier som viser fordelene ved et redusert inntak av karbohydrater for personer med fedme og type 2-diabetes (4, 5).

Denne pasienten ble fulgt meget tett opp av helsevesenet fra hun var to år gammel. Karbohydratinnholdet i tallerkenmodellen utgjorde 55–60 % av energien. For henne ga et så høyt inntak av karbohydrater ingen effektiv fettforbrenning. På den innledende ketogene kosten utgjorde karbohydratene ca. 20 g eller 4 % av det totale energiinntaket. Et så lavt karbohydratinntak stimulerer kroppens fettforbrenning og produksjonen av ketonlegemer for danning av ATP. En ketogen diett hemmer erfaringsmessig sult og søtsug, gir velvære og reduserer behovet for mat fordi fettreservene leverer den energien som trengs. Pasienten fikk god oppfølging både av meg og av det offentlige helsevesen.

Våre samarbeidspartnere: