Publisert

Myndighetenes råd gjør folk uføre

uføre
Kronikk av Erik Hexeberg, Dr. med., spesialist i indremedisin, 2.nestleder i Helsepartiet.

Stadig flere blir kronisk syke. Mange lider nå av myndighetspåført sykdom.

Som privat lege møter jeg nesten daglig pasienter som enten er blitt uføretrygdet eller er på vei dit.

Antallet unge uføre er doblet siden 2013, og kostnader til uføretrygd har i samme periode økt med 40 milliarder kroner.

Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid. Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet.

Pasientene er syke og ønsker inderlig å bli friske, arbeide og delta i samfunnet. Problemet er at stadig flere blir kronisk syke. Jeg mener at mange nå lider av myndighetspåført sykdom.

Erik Hexeberg

Lege Erik Hexeberg, foto: Caroline Roka

  • Befolkningen har lydig fulgt myndighetenes råd og er derfor blitt påført sykdom

Det mest åpenbare eksemplet på myndighetspåført sykdom er kostholdsrådene til pasienter med diabetes type 2.

I en årrekke har helsemyndighetene anbefalt diabetikere å begrense inntaket av fett og øke inntaket av stivelsesrike matvarer.

Å anbefale et høyt inntak av stivelse til pasienter med diabetes gir et unødig høyt blodsukkernivå. Det kan gi komplikasjoner ved diabetes.

Et annet eksempel er overvekt og fedme. Ny forskning viser at et høyt inntak av karbohydrater fører til at kroppen omdanner karbohydrater til fett. Denne prosessen er tett knyttet til utvikling av insulinresistens, metabolsk syndrom og en rekke andre sykdommer.

  • Antallet unge uføre er doblet siden 2013

Regjeringen har som mål at inntaket av grove kornprodukter skal øke med 20 prosent fra 2017 til 2021. De vil at befolkningen skal spise enda mer karbohydrater. I tillegg medfører det økt eksponering for gluten.

Bekymrer det ikke regjeringen av vi har en tredobling i forekomsten av cøliaki etter 2000?

Gluten er en nødvendig forutsetning for å utvikle cøliaki. Forekomsten av cøliaki er koblet til forekomst av flere andre autoimmune sykdommer.
Gluten er også satt i sammenheng med psykisk sykdom. Den store økningen av psykisk sykdom blant unge kan være relatert til endring av matvaner.

  • Problemet er ikke latskap eller mangel på arbeid

Dogmet om at vi kunne unngå livsstilssykdommer hvis befolkningen spiste mindre fett og mer stivelsesrike matvarer var kanskje fornuftig da margariner var fulle av transfett som forårsaket hjerteinfarkt og kreft.

Etter innført begrensning av transfett i 2014 står dette dogmet for fall.

Det som driver epidemien av overvekt, fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, kreft, autoimmune sykdommer, irritabel tarmsyndrom, fibromyalgi, og kanskje også psykisk sykdom og ME, er regjeringens anbefalinger om et høyt inntak av karbohydrater og lite fett.

  • Jeg har til gode å møte en som ønsker å være uføretrygdet

Befolkningen har lydig fulgt myndighetenes råd og er derfor blitt påført sykdom

I sommer tok Dagsnytt 18 opp ulike tiltak for å motvirke økningen av unge uføre. Debatten fulgte kjente linjer: Arbeiderpartiets løsning var å få unge uføretrygdede ut i arbeid. Høyre mener at løsningen ligger i å redusere ytelsene til unge og på den måten «avvikle en passiviserende trygd» som blir kalt et «rullebånd ut av arbeidslivet». Ingen av politikerne forholder seg til at uføretrygd faktisk er en følge av kronisk sykdom.

Økningen av antall uføretrygdede viser etter min mening at vi har en total svikt i helsevesenet.

Som samfunn er vi nødt til å adressere problemstillingen med åpenhet. Ikke med politiske fordommer.

Kronikk først publisert i NRK

Publisert

Elisabeth ble frisk med lavkarbo

Elisabeth Borthen

Hun slet med mageproblemer i mange år, så toppet det seg med diabetes 2. Formen var elendig, men ved å spise naturlig mat har Elisabeth fått tilbake energien og det gode humøret.

I desember 2017 var Elisabeth Borthen (60) i dårlig form. I hennes voksne liv har mange dager vært styrt av en ømfintlig mage, men nå var hun også sliten og uopplagt, og vekten krøp hele tiden oppover.

– Jeg var så lei. Alt spant rundt denne magen, med oppblåsthet, diaré og smerter. Tarmen var så ømfintlig for alt, både stress og mat, sier Elisabeth. Hun sov dårlig, hadde lite energi, var mye tørst og var blitt overvektig. Det bar av gårde til fastlegen.

– Jeg hadde ikke trodd det var mulig å bli så frisk ved å legge om kostholdet, sier Elisabeth . Hun har ikke lenger symptomer på tarmsykdom eller diabetes 2 – og har gått ned 20 kilo.

Dette spiser Elisabeth

Frokost: Cottage cheese med litt seterrømme og bær. Eller Brisk knekkebrød med smør, ost og agurk.

Lunsj: Salat med reker eller kylling, majones eller olivenolje som fettkilde. Eller Brisk med egg og majones.

Middag: Fisk, kylling, kjøtt, kjøttdeig med brokkoli, blomkål eller sellerirot most med kremfløte eller lettstekt i meierismør. Salat som tilbehør.

Kos: Ost i terninger eller stekt i ovn (ostechips). Baconsvor, litt salte eller rå nøtter, eller litt gresk youghurt naturell med sukrin og valnøtter. Lavkarbovafler med seterrømme og bær. Helgemiddag med et glass vin eller to.

Les alt om Elisabeth i Allers nr 8/2019 – last ned HER

(Artikkelen er delt med tillatelse fra Allers)

Publisert

Dr. Erik Hexeberg: dette er ingen lavkarbo-undersøkelse

Erik Hexeberg

Dr. med. Erik Hexeberg kommenterer «lavkarboundersøkelse» som ble publisert på helsenettstedet The Lancet Public Health
Flere norske medier har omtalt studien, blant annet Dagbladet. Uttalelsene fra Erik Hexeberg ble sendt Dagbladet til deres sak om studien. Dagbladet sendte deler av teksten. Her er den i sin helhet:

Studien handler ikke om lavkarbo. Den burde ikke vært publisert.

Definisjonen på et lavkarbokosthold

Et lavkarbokosthold er definert som et kosthold hvor mindre enn 25 % av energien (E%) kommer fra karbohydrat, og reduksjonen i energi fra karbohydrat erstattes med energi fra naturlig og ikke industribearbeidet fett. For den femtedelen av personene som spiste minst karbohydrat, spiste kun halvparten mindre enn 37 E% fra karbohydrat. Hvor mange som spiste mindre enn 25 E% går ikke frem av studien. Men det kan ikke ha vært mange.

Det er lite sannsynlig at noen av deltakerne fulgte et lavkarbokosthold da denne observasjonsstudien ble startet i 1987. Skal en snakke om en lavkarbostudie, må en egentlig studere hvordan det går med personer som følger et lavkarbokosthold.

lavkarboundersøkelse

Dersom et lavt karbohydratinntak er uttrykk for et høyt inntak av fastfood og industrimat, vil inntaket av transfett være høyt.

Resultatene i denne studien er egentlig som forventet når en vet når studien ble startet og hva som var alternativet når en ikke spiste karbohydrat. I denne artikkelen fremgår det ikke hvilke typer fett som erstatter reduksjonen av karbohydrat. Spiser de flerumettet, enumettet, mettet fett eller kanskje transfett? Dersom et lavt karbohydratinntak er uttrykk for et høyt inntak av fastfood og industrimat, vil inntaket av transfett være høyt. For eksempel utgjorde transfett 11 E% av energien i serveringer av stekte poteter i amerikanske fastfood-kjeder frem til 2009. Margariner inneholdt opp til 30 % av energien som transfett. Dersom industrielt transfett utgjorde en så stor del av fettinnholdet i maten, vil det det være vanskelig å påstå at resultatene er gyldige for i dag.

Transfett

Fra omtrent 1990 ble man oppmerksom på at transfett i margariner og annet spisefett var forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Samlestudier i regi av WHO viser at en økning i 2 E% fra transfett ga en 23 % økning i risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Disse personene som har spist lite karbohydrat i USA på den tiden personene ble fulgt har spist mest transfett, og de har ikke bare spist 2 E% som transfett. Sannsynligvis snakker vi om minst 5 E% som transfett, og trolig et nivå mellom 10 og 15 E% for denne gruppen.

En undersøkelse av transfettinnholdet i stekte poteter hos McDonalds i 2004-5 viste at 23 % av fettet var transfett! Når transfettinnholdet er så høyt blir det selvfølgelig en høy risiko, og det er ikke fordi det er et lavt inntak av karbohydrat. Det fordi det med all sannsynlighet er et svært høyt inntak av transfett. Selv om en i Norge visste at transfett var forbundet med dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft var det frem til 2014 ingen begrensninger på hvor mye transfett maten kunne inneholde. I Danmark innførte en stramme begrensninger ti år før.

At det er økt risiko for å dø av hjerte og karsykdom ved høyt inntak av karbohydrat og lavt fettinntak når en på forhånd har kjent hjertesykdom, er tidligere funnet i en stor kontrollert randomisert studie (Woman Health Initiative).

Denne nye studien er således egentlig ikke overraskende. Verken økning i dødelighet ved økt fett (transfett) eller økningen av dødelighet med økt karbohydratinntak og lite fett er overraskende.

De som følger et lavkarbo-kosthold har ikke noe å frykte

Dette har ingenting med lavkarbo å gjøre. Forfatterne har kalt det lavkarbo for å få oppmerksomhet og «selge» studien. De som vurderer om artikkelen skal publiseres eller ikke, er stort sett de samme som har vært med å lage anbefalinger om reduksjon av fettinntaket.

Flere helsegevinster med lavkarbo-kosthold

Et lavkarbokosthold bestående av naturlige råvarer og et høyt inntak av naturlig fett gir et stabilt blodsukker og naturlig metthet. Det gir et lavere insulinnivå og gjør det lettere å redusere vekten uten å være sulten hele tiden. I tillegg gir det stabil energi og virker betennelsesdempende.

Karbohydrater fra grønnsaker er OK

Vi anbefaler et høyt inntak av grønnsaker og bær som en del av et lavkarbokosthold. De fleste grønnsaker som vokser over jorden, har et lavt innhold av karbohydrat. Du kan for eksempel spise 1 kg blomkål, brokkoli og squash og ikke spise mer enn 20 g karbohydrat. Og et kilo bringebær gir 30 g karbohydrat. De fleste greier seg med godt under kiloen. Det betyr at en kan spise mye grønnsaker og bær uten at inntaket av karbohydrat blir nevneverdig. Derimot er den store synderen brødmaten, som våre myndigheter ønsker å øke forbruket av. Det gjennomsnittlige blodsukkeret 2 timer etter inntak av 50 karbohydrat som grovt brød og som rør-sukker viser samme økning. Å spise grove kornprodukter når en har diabetes er det samme som å spise sukker!

lavkarboundersøkelse

Ingen diett, bare ren og naturlig mat!

I praksis forskningsjuks

I den såkalte metaanalysen i studien inngår en liknende svensk observasjonsstudie fra 2012. Den fikk også mye oppmerksomhet og hadde samme budskap om at det var «farlig» å spise lite karbohydrat. Denne studien hadde også sine kostholdsdata fra en tid hvor transfett utgjorde en betydelig del av fettinnholdet. Jeg sendte dengang (2012) en epost til førsteforfatter Lagiou og spurte om transfettinnholdet i maten var registrert. Hun svarte at det var det ikke, og at de heller ikke hadde korrigert for transfett.

Etter min mening må det stilles spørsmål ved i det hele tatt å analysere slike data som en vet er mangelfulle. Slike data skal etter min mening ikke analyseres og resultatene skal selvfølgelig ikke publiseres. I det forskerne vet at dataene har så vidt betydelige mangler, som de ikke korrigerer for eller redegjør for, er det prinsipielt likeverdig med å bruke konstruerte data. Og det kalles forskningsjuks.

Dr. Erik Hexeberg
lege, dr. med., spes. indremedisin, MBA