Publisert på

Kurs i Spania: Friskere og lettere med lavkarbo!

livsstil-kurs

Velkommen til et nytt livsstilskurs med legene Erik og Sofie Hexeberg

Dato: 22 - 27 april 2018
Arrangør: Dr. Hexebergs klinikk

Lege-ekteparet driver Dr. Hexebergs klinikk i Sandefjord og Sandvika under mottoet «Mat som medisin» og har lang erfaring som kostholdseksperter.

Kurset passer for deg som er opptatt av å bedre helsen, gå ned i vekt, forebygge/behandle livsstilsykdommer som diabetes eller forebygge/behandle betennelsessykdommer.

Akinon Resort og Spa

Du bor på det fantastiske Akinon Resort og Spa i La Nucia, Spania. Her vil du delta i matkurs, forelesninger og gruppearbeid, trening/tur og sosialt samvær rundt måltidene.

Mer info om pris, innhold og påmelding finner du HER

Velkommen til kurs!

Her en artikkel om kurset fra Spaniaavisen.no

vektproblemer

Dr. Hexebergs klinikk

Akinon Resort og Spa

Akinon Resort og Spa

Publisert på

Hvorfor skal pasienter med sukkersyke spise sukker?

Diabetes

De fleste forstår at det er meningsløst å anbefale personer som har sukkersyke at de skal spise mer sukker.

Av: Erik Hexeberg, lege dr. med, spes. indremedisin
Erik Hexeberg

Lege dr. med. Erik Hexeberg

Hvorfor skal pasienter med sukkersyke spise sukker?

Nesten en million nordmenn har diabetes eller prediabetes (forstadium til diabetes). Fra 2004 til 2013 økte antall personer som brukte diabetesmedisiner med 50 prosent.

Mange diabetespasienter er av sin fastlege blitt sendt til ernæringsfysiolog fordi blodsukkeret var blitt for høyt. De fikk råd om å være forsiktig med fett og heller spise mer grovt brød, mysli, grøt, frukt og grønnsaker. Da økte blodsukkeret. Ved nytt besøk hos legen blir anbefalingen ofte å starte med insulin. Dette til tross for at pasienten ikke mangler insulin. De fleste med type 2 diabetes lager rikelig med insulin, men insulinet greier ikke lenger å holde blodsukkeret i sjakk. Det økte insulinnivået bidrar bare med mer fettlagring. De fleste forstår at det er meningsløst å anbefale personer som har sukkersyke at de skal spise mer sukker, og at det er like meningsløst å behandle dem som lager rikelig med insulin med enda mer insulin.

Jeg har lenge lurt på hvordan en slik kollektiv kunnskapssvikt hos ernæringsfysiologene har oppstått. 

Det siste eksemplet på kunnskapssvikten kom i Dagbladet 7. mars i år. Den profilerte kliniske ernæringsfysiologen Tine Sundfør er referanse for en faktarute om diabetes type 2: «All mat og drikke (med unntak av vann, te og kaffe uten sukker) øker blodsukkeret, mens fysisk aktivitet senker blodsukkeret.»

Når utgangspunktet er at all mat øker blodsukkeret, så forstår en jo at rådene kan bli som de blir. Det er imidlertid veletablert kunnskap at inntak av fett ikke øker blodsukkeret. Det gjør derimot inntak av karbohydrat i form av sukker og stivelse. Gjennomsnittsblodsukkeret i løpet av to timer etter matinntak øker omtrent like mye om en spiser 50 g karbohydrat i form av grovt brød eller som sukker. Og når personer med diabetes anbefales å spise 50–60 prosent av energien som karbohydrat, så er det innlysende at blodsukkeret blir høyt.

Diabetes

Den andre delen i fakta-utsagnet, at «fysisk aktivitet senker blodsukkeret», er heller ikke helt korrekt. Intensiv fysisk aktivitet kan stimulere kroppens egen sukkerproduksjon og gi et høyere blodsukker.

diabetes

Blodsukkermåler

For meg synes det som om Tine Sundfør framfører den kollektive forståelsen blant kliniske ernæringsfysiologer, og det de lærer i sitt studium.

Ansvaret for utdanningen har Universitetet i Oslo (UiO), som har etablert utdanningen av ernæringsfysiologer ved hjelp av midler fra Freia sjokoladefabrikk. Da er det kanskje ikke så rart at ernæringsfysiologene inntil for få år siden lærte at en ikke kunne legge på seg av å spise sukker og tydeligvis heller ikke få høyt blodsukker av å spise sukker.

Helsedirektoratets ernæringsråd mener at de norske kostrådene er gode for alle, og hevder at grunnen til økningen i overvekt er at befolkningen ikke følger rådene. I 2011 var imidlertid første setning i konklusjon i kostundersøkelsen Norkost-3 følgende:

«Undersøkelsen viser at befolkningens kosthold stort sett er i tråd med myndighetenes anbefalinger for kostens innhold av næringsstoffer.»

Økningen i overvekt, fedme og diabetes type 2 er ikke noe som er kommet etter 2011. Det var utviklingen mens Helsedirektoratet var fornøyd med hva vi spiste. Nå prøver de å gi pasientene skylden for sin sykdom ved å insinuere at befolkningen ikke følger rådene. Men dessverre er befolkningen påført sykdom gjennom feil råd. Det er på høy tid at alle kliniske ernæringsfysiologer slutter å anbefale pasienter med sukkersyke å spise sukker.

Våre samarbeidspartnere:
Publisert på

Kvinnelig insulinbruker med diabetes type 2

vektproblemer

Forekomsten av overvekt og diabetes type 2 øker i den norske befolkningen. Pasienten hadde hatt liten nytte av generelle kostråd. Hun oppnådde reduksjon i kroppsvekt og kontroll med sin diabetes ved omlegging til en lavglykemisk diett.

Av: Sofie Hexeberg, Fedon A. Lindberg
Sofie Hexeberg

Lege dr. med. Sofie Hexeberg

Kvinnelig insulinbruker med diabetes type 2 og vektproblemer

En 61 år gammel kvinnelig sykepleier kom til konsultasjon på grunn av vektproblemer, diabetes type 2, høyt blodtrykk og hypotyreose. I slekten til pasientens far var det mange med overvekt og abdominal fedme. Opplysningene omfatter minst seks generasjoner. Pasientens bestemor og to kusiner hadde diabetes type 2. Pasienten ble gravid 21 år gammel, la på seg 20 kg i svangerskapet og hadde preeklampsi. Etter fødselen reduserte hun vekten til sin tidligere vekt på ca. 60 kg. Hun hadde en spontanabort 23 år gammel. Hun ble gravid igjen da hun var 25 år gammel og var plaget med ekstrem kløe i svangerskapet. Hun ble i dette svangerskapet behandlet av en lege i Canada som var meget bestemt på at hun ikke skulle bli for tykk, og hun la på seg bare 6 kg. Hun hadde spontanabort nummer to 29 år gammel.

Pasienten veide ca. 75 kg da hun var 30 år gammel

Pasienten veide ca. 75 kg da hun var 30 år gammel, og hadde da økt 15 kg i vekt på fem år. Hun søkte hjelp for sine vektproblemer hos ulike leger som ga råd om å spise mindre fett og mindre mengder mat. De neste 20 årene økte vekten ett kilo årlig i gjennomsnitt. Hun følte seg syk og tappet for energi. I 1991 begynte hun å miste mye hår og ble oppblåst i ansiktet. I 1992 fikk hun diagnostisert diabetes mellitus type 2, hypertensjon og hypotyreose og det ble startet medikamentell behandling for disse sykdommene. Utgangsblodtrykket var 180 – 190/90 – 95 mm Hg. Hun fikk en diettsamtale med legen, og ble anbefalt en fettfattig kost med mye frukt, grønnsaker og karbohydrater i form av brød, poteter, ris og, pasta. Selv om pasienten fikk metformin 500 mg x 2 og gikk på diett som nevnt ovenfor, klarte hun ikke å holde blodsukkeret under kontroll. I 1993 måtte hun begynne med insulinbehandling, og metformin ble seponert. Insulindosene måtte stadig økes. Vekten økte i gjennomsnitt 2 1/2 kg årlig etter oppstart med insulin, og hun veide 120 kg da hun var 60 år gammel.

Pasienten fulgte debatten om lavglykemisk kost

Pasienten fulgte debatten om lavglykemisk kost og la om til et slikt kosthold 15.1. 2003. Hun gikk deretter ned 14 kg i løpet av fem måneder. Hun følte seg betydelig bedre etter en måned, men begynte etter hvert å få hypoglykemi om nettene. Pasienten kom til Dr. Fedon Lindbergs Klinikk 16.6. 2003 med ønske om å få hjelp til bedre blodsukkerkontroll og ytterligere vektnedgang. Hun veide da 106,2 kg, hadde BMI på 41,5 og total fettmasse 52,5 kg (målt med bioimpedansevekt). Av medikamenter brukte hun furosemid 30 mg x 1, enalapril 20 mg x 1, levotyroksin 0,125 mg x 1, NPH-insulin 75 IE x 2 og acetylsalisylsyre 75 mg x 1. I tillegg tok hun trankapsler, omega-3-tilskudd og helsekostpreparater (ginseng og hvitløk).

Blodprøvesvarene fra 1999

Blodprøvesvarene fra 1999 viser at hennes diabetes var dårlig regulert og forholdet mellom s-totalkolesterol og s-HDL-kolesterol var ugunstig (tab 1). Pasientens nattlige hypoglykemier ble vurdert til å skyldes et fallende behov for insulin på grunn av den karbohydratreduserte og lavglykemiske maten.

Ingen diett, bare ren naturlig mat!

Pasienten ble anbefalt å øke antall måltider til fem per dag og innta mer protein (85 g protein per dag fordelt på alle måltidene).

Dietten ble justert i ytterligere lavglykemisk retning , og hun ble anbefalt å måle blodsukkeret regelmessig. Pasienten fikk råd om daglig trening på ergometersykkel med gradvis opptrapping av intensitet og distanse.

Bakgrunnen for å øke proteininntaket var at det fører til økning i serum-glukagon som stimulerer fettforbrenningen. Inntak av tre hovedmåltider og to mellommåltider i moderate mengder ble vurdert gunstig i forhold til å regulere appetitten, øke forbrenningsevnen og redusere risikoen for store utskeielser i matveien. Blodprøvene som ble tatt av pasienten ved første konsultasjon, viste verdier forenlig med tilfredsstillende diabeteskontroll med unntak av en forhøyet s-mikro-CRP (tab 1). Den store forbedringen i blodprøvesvarene sammenliknet med prøver tatt i 1999 ble vurdert til å ha sammenheng med det karbohydratreduserte kostholdet og vektreduksjonen de siste seks månedene. C-peptid i plasma viste at pasienten hadde egenproduksjon av insulin (tab 1). Man planla en gradvis nedtrapping av insulindoser parallelt med vektnedgang. Dette ble ansett som svært viktig for å lette vektnedgangen og unngå episoder med hypoglykemi.

diabetes

Blodsukkermåler

Pasienten startet med metformin

Pasienten startet med metformin 850 mg x 2 og ble instruert i å redusere insulindosen til det halve. Hun var flink til å måle blodsukker, og nivået var 7 – 8 mmol/l målt både fastende og ikke-fastende under nedtrapping av insulin. Reduksjonen av insulin fortsatte, samtidig som metformin ble økt til 850 mg x 3. I tillegg fikk hun pioglitazon 15 mg x 1 i nedtrappingsperioden, økt til 30 mg x 1 uken før total seponering av insulin 14.3. 2004. Pasienten gikk ned 14 kg i vekt i løpet av de åtte månedene insulin ble redusert. Hun var motivert for ytterligere vektnedgang, og primo november 2004 startet hun med en diett med svært lavt kaloriinnhold (very low calory diet, VLCD), som er en medisinsk metode for rask vektreduksjon (1). I fase 1 inntok hun fem produkter og rikelig med grønnsaker hver dag. I fase 2 ble ett produkt erstattet med en porsjon kjøtt eller fisk. I fase 3 ble ytterligere ett produkt erstattet med en porsjon kjøtt eller fisk, og karbohydrater ble gradvis reinnført. I fase 4 hadde hun et lavglykemisk vedlikeholdskosthold.

Fem produkter daglig

Fem produkter daglig i denne dietten gir i gjennomsnitt: 90 g protein (360 kcal, 55 % av total energi), 40 g karbohydrat (135 kcal, 24 % av total energi), 15 g fett hvorav 60 % er flerumettede fettsyrer (135 kcal, 21 % av total energi) og 12,5 g fiber (31 kcal, ikke medregnet i total energi). Pasienten syklet 1 mil daglig på ergomertersykkel. Hun reduserte selv metformin fra 850 mg x 3 til 850 mg x 2 fordi blodsukkeret ble noe lavt. Hun gikk ytterligere 9 kg ned i vekt og sluttet med denne dietten medio mars 2005. I 2005 begynte hun med regelmessig styrketrening, og pioglitazon ble seponert. Vekten stabiliserte seg på ca. 80 kg, og blodprøveverdiene forbedret seg ytterligere (tab 1). Blodtrykket ble gradvis redusert under behandlingen, furosemid ble seponert og enalapril ble redusert fra 20 mg til 10 mg. 24 timers blodtrykksmåling 10. 8. 2006 viste et dagsgjennomsnitt på 121/71 mm Hg, et nattgjennomsnitt på 120/67 mm Hg og et døgngjennomsnitt på 121/70 mm Hg. Pasientens velbefinnende økte betydelig og blodsukkerreguleringen ble kraftig bedret.

Konklusjon

Ved hjelp av et lavglykemisk kosthold, høy egenmotivasjon og systematisk, regelmessig og tverrfaglig oppfølging kunne vår pasient seponere insulin. Samtidig oppnådde hun god blodsukkerkontroll og fikk normalisert sitt blodtrykk med redusert antall og mengde blodtrykksmedisiner. Hennes vekt ble redusert med 40 kg. I tillegg til pasientens subjektive helsegevinst ble hennes totalrisiko for hjerte- og karsykdommer også betydelig redusert.

  • Tab 1
  • diskusjon
  • Litteratur

Utdrag av fastende blodprøvesvar og vekt før og etter intervensjon. I 1999 spiste pasienten en fettfattig, karbohydratrik kost og brukte 100 IE insulin daglig. Da hun kom til første konsultasjon medio juni 2003, hadde hun spist lavglykemisk kost i et halvt år, brukte 150 IE insulin daglig og var plaget med hypoglykemi. Pasienten fortsatte med lavglykemisk kost, insulin ble gradvis trappet ned og ble seponert medio mars 2004

Våre samarbeidspartnere:
Publisert på

Ekstrem vektreduksjon uten kirurgi

Vektreduksjon

Ei jente utviklet ekstrem fedme gjennom barne- og ungdomsårene – selv om hun fulgte offentlige kostråd, trente regelmessig og tok forskrevet medikasjon. 25 år gammel veide hun 265 kg. I løpet av to år reduserte hun vekten med 168 kg ved bruk av karbohydratfattig kost.

Av: Lege dr. med. Sofie Hexeberg
Sofie Hexeberg

Lege dr. med. Sofie Hexeberg

Ekstrem vektreduksjon uten kirurgi

Jenta hadde fått tett oppfølging og behandling av det offentlige helsevesenet fra hun var to år gammel. Serum-C-peptidnivået var betydelig forhøyet (2 735 pmol/l) da hun var 16 år. Hun fikk metformin, uten ønsket effekt, og konsulterte ernæringsfysiolog flere ganger. Av vedkommende fikk hun anbefalt «tallerkenmodellen», med fettfattig og karbohydratrik kost. I tillegg ble hun behandlet med orlistat og sibutramin, uten nevneverdig effekt.

Det ble søkt om pasientskadeerstatning fordi hun gikk opp i vekt selv om hun fulgte kostrådene og hadde prøvd de forskrevne medikamentene. Hun fikk avslag på søknaden med begrunnelsen at hun var godt utredet og fulgt opp av helsevesenet. Og hun ble gjentatte ganger anbefalt slankeoperasjon, noe hun ikke ønsket. Så fikk hun innvilget uføretrygd. Hun gikk til kontroll hos fastlegen hver 14. dag.

Jenta og hennes pårørende søkte hjelp i Oslo

Ved første konsultasjon fortalte hun at hun i oppveksten hadde spist vanlig norsk kost og hadde fulgt kostrådene hun hadde fått. Hun trente med fysioterapeut tre timer i uken og brukte ingen medikamenter. Siste måling hos fastlegen hadde vist at hun veide ca. 265 kg, registrert med to vekter. Blodprøvene viste betydelig insulinresistens, basert på høye nivåer av fastende serum-C-peptid og serum-insulin. Nivået av fastende blodsukker var normalt, men HbA1c-nivået var lett forhøyet (tab 1).

Pasienten ønsket å starte med VLCD-diett (very low calorie diet), som inneholder ca. 40 g karbohydrater/dag. De første 15 dagene gikk vekten ned med 17 kg. På grunn av brekningsfornemmelser etter hvert pulvermåltid ble hun anbefalt ketogen kost, med et daglig inntak av karbohydrater på ca. 20 g (1).

Tett oppfølging via SMS

Blant annet på grunn av det raske vekttapet fikk hun fri tilgang til å sende SMS-meldinger til legen. Hun følte seg hele tiden vel på dietten. Ved første telefonkonsultasjon etter sommeren hadde hun tatt av 75 kg – på to måneder – og vi fortsatte med månedlige samtaler. Gradvis økte hun inntaket av karbohydrater, slik at vedlikeholdskosten inneholdt ca. 50 g per dag.

Vektnedgangen stabiliserte seg etter hvert på ca. en kilo per uke. Hun begynte å gå små turer daglig og økte distansen gradvis til en mil per dag. Etter to år var hun igjen til konsultasjon i Oslo. Hun var da ikke til å kjenne igjen. Vekten var 97 kg, og alle blodprøveverdiene var normalisert (tab 1).

Konklusjon

Min vurdering er at dietten i seg selv var hovedårsaken til vekttapet hos denne pasienten.

Pasienten har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

  • Tab 1
  • diskusjon
  • Litteratur

Vekt og utdrag av svar på fastende blodprøver

Våre samarbeidspartnere: